torsdag 25. september 2008

Trøstedikt

Frøet og flammen

Alle er vi av samme
livets frø,
en gnist av den samme flamme,
og kan vi dø?

Et frø som spirer, skal ende
i jordens fred.
Et lys skal et annet tenne
og brenne ned.

Men frøet og flammen lever
i spire og ild,
som atter og atter krever
å komme til.

- Herman Wildenvey

Det gikk galt for den lille familien. De er en mindre. Mine dypeste medfølelse går til dem..

1 kommentar:

Marosa sa...

Slikt er så trist at man ikke har mulighet til å sette seg inn i det. Skjebnens pil treffer vilkårlig. Flott dikt til ettertanke.