Snuffeldyret lever..

I natt ble Snuffeldyret akutt syk, magedreining og rask kjøring til dyrlege. Heldigvis fikk vi ut lufta før magesekken dreide seg helt rundt.

Imorges var han fortsatt slapp og gubben tok han med ut for å tisse litt.
Da jeg stod opp litt senere lå han og skalv og var oppblåst i magen igjen. Så da ble det rask kjøring til vetten igjen. Nå ligger han på operasjonsbordet og ventes hjem i kvellinga.

Stakkar liten, så mye vondt. Det er ikke moro med syke dyr siden de ikke klarer å si fra hvor det gjør vondt. De blir nesten som et barn å regne.

Så nå håper jeg at han kommer seg og blir futt i farten igjen snart. Syke hunder er så triste å se til, halen henger, hodet henger, øya henger og så det blikket... En kan bli lett grått av mindre.

Så det å ha telefonnr til vetrinærvakt lett tilgjengelig og lagret på telefonen er lurt. Det er ikke spesielt traffiksikkert å prøve å taste det i fart om natten når man er lettere oppskaket!