onsdag 21. mars 2012

Forfremmet til herligheten


Da er et 10 års lang hundehold kommet til en ende. Det er vanskelig og leit, selv om han bare var en hund.
Corabarnas Pluto Sarason er nå sendt ut på de evige jaktmarker etter en kort stunds sykdom. Det er ikke så greit når kroppen ikke lystrer lengre. Han var den siste i et kull på 6.
Han er allerede dypt savnet av både oss voksne, jentungen og Lille Bolle.
Så haging i år kommer til å bli rart, uten sjefsgartneren som alltid hang i beina på meg. Og bloggen, ja, den som heter Snuffeldyrets lille verden, tja, når Snuffeldyret er borte... Kanskje må jeg starte en ny?
Vi får se det an litt.


14 kommentarer:

  1. Det er alltid like vondt når våre firbente venner må dra til de evige jaktmarker.
    Klem

    SvarSlett
  2. Det var forferdelig leit å høre!!
    Trøsteklem til deg.

    SvarSlett
  3. Nei, så trist. En hund blir en del av familien, selv om han 'bare' er en hund.
    Trøsteklem fra meg også.

    SvarSlett
  4. Så trist :o( Men han var jo en av de heldige hundene mens han levde. Trøsteklem fra Skoger.

    UnaCita

    SvarSlett
  5. Takk skal dere alle ha! Det varmer med omtanke akkurat nå..

    SvarSlett
  6. Huff, det er dette som er så kjett når man har dyr! En kjempe nydelig hund var det!

    Sender deg en god klem!

    SvarSlett
  7. Trøsteklem fra meg også.
    Trist og høre.

    SvarSlett
  8. Sørgelig! Trøsteklem fra meg også!

    SvarSlett
  9. Det var leit å høre! Han var en flott hund, og var heldig som hadde en ansvarlig eier. Det er vanskelig å ta sånne beslutninger. Stor klem!

    SvarSlett
  10. Så trist! Hunder blir jo en del av familien, så jeg forstår godt han etterlater seg et savn både i hjemmet og i hagen! Trøsteklem også fra meg.

    SvarSlett
  11. Det var leit å høre.
    Klem

    SvarSlett
  12. Det var trist å lese. En blir så glad i disse husdyrene, at det er så leit når de en dag ikke er der mer. Trøsteklem til deg.

    SvarSlett
  13. Uff, det var trist. Den har hatt eit godt liv og dåkke sit att med mange gode minner for livet. Klem.

    SvarSlett
  14. Så trist. Jeg gruer meg til den dagen kommer her. Selv om det er mannen som tar alle de lange turene, så er det meg Donna fotfølger i hagen.

    SvarSlett